Hva folk mener med begrepet
Et umbrella company er en virksomhet som står mellom frilanseren og kunden. Frilanseren gjør jobben, umbrella-selskapet fakturerer kunden, og frilanseren får betalt gjennom det i stedet for gjennom et eget foretak. Appellen er den samme overalt: du kan ta betalt arbeid uten å registrere og drive en virksomhet.
I den britiske modellen, og i den svenske egenanställning-modellen, blir umbrella-selskapet frilanserens arbeidsgiver så lenge oppdraget varer. Det er der ordet kommer fra – frilanseren søker ly under noen andres ansettelse.
Den norske varianten er en lønnstjeneste, og det er ikke ansettelse
Norsk rett har en kategori mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende: frilanseren, formelt en oppdragstaker, definert i folketrygdloven § 1-9 som en som utfører arbeid for lønn eller annen godtgjørelse uten å være arbeidstaker og uten å drive næringsvirksomhet. Altinns veileder for frilansere viser hva som havner hvor.
En norsk lønnstjeneste er oppdragsgiver for den frilanseren. Den fakturerer kunden, trekker skatt mot frilanserens skattekort, betaler arbeidsgiveravgift, leverer a-meldingen og utbetaler resten som lønn. Det den ikke gjør, er å ansette noen. Ingen arbeidsavtale oppstår, og ingen er underforstått.
Det er et reelt skille og ikke en formulering – og det avgjør hva du får.
Hva frilanserstatus gir deg, og hva den ikke gir
Inntekten er pensjonsgivende og bygger rettigheter i folketrygden, og den kommer med lønnsslipp og riktig skattetrekk – som er grunnen til at den teller som dokumentert inntekt i en lånesøknad på en måte en urapportert privat betaling ikke gjør.
- Sykepenger: en frilanser er dekket fra dag 17 av et sykefravær, ikke fra dag 1 slik en arbeidstaker er.
- Feriepenger: opptjenes ikke. Det er ingen feriepenger å sette av, og ingenting blir trukket.
- Tjenestepensjon (OTP): ikke inkludert. En oppdragsgiver har ingen plikt til å melde inn en frilanser.
- Yrkesskadeforsikring: ikke automatisk. Frivillig dekning kan kjøpes gjennom NAV, eller ordnes av oppdragsgiveren på enkelte oppdrag.
- Dagpenger: mulig, på vilkår, og vilkårene er verdt å lese før du regner med dem.
Den som forteller deg at en norsk lønnstjeneste gir deg de samme rettighetene som en fast jobb, selger inn mer enn det er dekning for. Det ærlige budskapet er smalere og fortsatt godt: du får betalt riktig, skattlagt riktig og rapportert riktig, uten å registrere et foretak.
Seks spørsmål som faktisk skiller tjenestene
- Hva beregnes gebyret av – fakturaen uten mva, eller bruttolønnen etter at arbeidsgiveravgiften er tatt ut? Samme prosent blir ulike kroner.
- Når belastes det – ved fakturering, eller først når kunden faktisk betaler?
- Er det noe i tillegg til prosenten: abonnement, gebyr per faktura, et minstebeløp?
- Er forsikring inkludert, valgfri eller fraværende – og hvis den er inkludert, er den priset per arbeidet time eller som en prosent?
- Hvor raskt får du betalt etter at kunden har betalt, og finnes det faste utbetalingsdager eller en kjøring per innbetaling?
- Blir utlegg, kjøregodtgjørelse og diett refundert med riktig skattemessig behandling, eller utbetalt som vanlig skattepliktig lønn?
Det nordiske bildet, kort
Svensk egenanställning og norsk lønnstjeneste settes ofte opp side om side som om de var samme produkt i to markeder. Det er de ikke. Ansettelsesstatus, feriepenger, pensjon og sykepenger ligger forskjellig, og en aktør som opererer i begge land, driver to ulike ordninger under én merkevare.
Jobber du på tvers av landegrenser, er spørsmålet som avgjør rettighetene dine hvilket lands trygdeordning du tilhører – ikke hvilket nettsted du registrerte deg på.
Hvem det passer for
En lønnstjeneste passer for frilansarbeid nå og da, deltid, et første betalt oppdrag, arbeid ved siden av jobb eller studier, og for alle som helst slipper å drive et foretak for en håndfull fakturaer i året. Når frilansingen er hovedinntekten din og du har reelle fradragsberettigede kostnader, går et enkeltpersonforetak som regel forbi – og de to utelukker ikke hverandre.